DEN STORE MALINGEN: Hvordan gjør katter det?

Du på sofaen, i nærheten av katten din, du klapper den litt — og straks skrus maleapparatet på. Rent velbehag. Men hvorfor maler egentlig katter? Selv etter flere tiår med forskning, er dette fenomenet fortsatt gåtefullt.

Graue Katze wird von einer Frau am Hals gekrault

Hver katt har sin egen maletone.

Hva som er kjent om kattens maling: hver katt har sin egen maletone, som den beholder hele livet fra ung alder. Denne ligger i regelen rundt 26 hertz. Vekt og høyde spiller ingen rolle — i hvert fall ikke for huskatten. Lyden dannes både ved innpust og utpust. Med bare en liten pause på 50 millisekunder, en pause som ikke oppfattes av det menneskelige øret. I tillegg er våre “stuetigre” ikke de eneste representanter for Felidae som produserer denne lyden av velbehag: ozeloter, servaler, gauper og ørkengauper, pumaer og geparder produserer også den malelyden. I tillegg kan lyden registreres også blant snikekatter og en apeart. 

Hvordan gjør de det når de maler?

Det som er klart: purring er resultatet av en komplisert omdirigering av luftstrømmene, der deler av kroppen mellom membranen og strupehodet er involvert. Men hvilke? Katter, i motsetning til mennesker, har to par stemmebånd. Såkalte «ekte» og «falske» stemmebånd. Sistnevnte, også kalt «atrial fold», har lenge blitt sett på som opphavet til malingen. Også tungebeinet eller blodstrømmene i lungene og hovedpulsåren har blitt diskutert. I dag er den vanligste hypotesen: Dette er vibrasjoner av det «virkelige stemmebåndet». Men dette alene er ikke nok til å forklare denne spesielle, sonorøse kontinuerlige lyden. Den er modulert på en eller annen måte. Nyere funn viser at nerveimpulser, som en slags oscillasjonsgenerator, påvirker maletonene.

Hvorfor maler katter?

Selv med «hvorfor» har ikke alle spørsmålene blitt løst. Selvfølgelig forbinder man alltid kattens maling med velvære og sosial atferd. Katten er glad — da maler den. Moren ønsker å roe og skjemme bort ungene sine — da maler hun. En oppmerksom katteeier vil sikkert ikke ha unngått å merke at kjæledyret kan male selv i helt forskjellige situasjoner: for eksempel hvis katten er skadet eller har smerte. Det faktum at kattens maling for katten selv er behagelig og har en helsebringende virkning er nå bevist. Malingen senker blodtrykket, forårsaker frigjøring av lykkehormonet serotonin, forbedrer våkenhetsrytmen, lindrer søvnforstyrrelser og forhindrer muskelatrofi.  Dermed er det selvfølgelig tenkelig at malingen også har en «helbredende effekt» for selve dyret. Dermed taler man også noen ganger om såkalt «kurative maling». Men det går enda lenger: nyere forskning har vist at vibrasjonen i vesken styrker beinene. Et prinsipp som også brukes ved vibrasjonstrening for idrettsutøvere og eldre. Dermed kan det tenkes at katten, så å si, trener knoklene sine mens den sover. Sannsynligvis er dette langt fra det siste man kommer til å finne om kattens maling. Men kanskje trenger man ikke å avmystifisere kattens maling fullstendig. Den er bare et mirakel — akkurat som kjæledyrene våre.